mandag, mars 30, 2009
Somewhere over the rainbow.
Jeg husker det som det var i går. Telefonsamtalen fra stesøsteren min for 8 måneder siden, samtalen som forandret livet mitt for godt. Stemoren min hadde funnet han på senga. Han hadde ikke tatt mobilen hele dagen, så hun skjønte fort noe var galt. Da hun kom fram til leiligheten hans, var døra ulåst og hun kunne høre musikken inne i fra. Så hun skøv bort alle stygge tanker, og håpet på det beste da hun gikk inn. Han var ikke i stua, ikke på kjøkkenet og ikke på badet. Det var du hun gikk inn på soverommet hans og fant han liggende på senga. Hun skjønte det med en gang. Min bror hadde tatt sitt eget liv, bare 34 år gammel. Stesøsteren ringte den kvelden til min mor for å høre om jeg var sammen med henne, noe jeg var. Jeg så det på ansiktet til mamma. Det stivnet helt, før hun tittet bort på meg med ett par tårer rennende nedover kinnet hennes. Den neste timen er svart. Jeg husker bare at jeg gråt. Smerten var utholdelig. Kjentes ut som om noen hadde revet ut hjertet mitt og hoppet på det. Det kjennes fortsatt sånn innimellom, men jeg prøver bare å tenke på at han har det bedre nå. Der han er, over regnbuen sittende på en sky mens han titter ned og passer på meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
10 kommentarer:
Uff, så trist :/ Han har det nok bra der han er nå, selvom dere kunne ønske han var der. Kondolerer nok en gang.
Det virker som om jeg var veldig PR-kåt igår. Herremin, er jo på tv hele tia :p Linselus heter det vell ;D
Så utrolig fint skrevet <3 Jeg fikk tårer i øynene! Likte den siste setningen din, du har så rett så rett :)
Sterk historie. Må være grusomt!
Fikk tårer i øynene...
HUff så trist =(
sv: ja den er grei :)
Bra skrevet. Fikk tårer i øynene selv her. Utrolig trist historie.
Jeg kondolerer.
sv. Takk å lige måde :)
Herlig blogg!
Så trist! Der kom nokre tårer ja.
SV: Takk! Du og :)
Uff det var trist å lese om og unner ingen å oppleve sånt.
Fin blogg :)
Utrolig trist og sterkt. Jeg føler inderlig med deg :)
Jeg tror at han ser ned på deg og passe på deg apselutt jeg tror også han er i rommet sammen med deg, og når du sover sitter han og forsiden av og stryker deg i håret og skinnet når du skjenner et kaldt trekk i ansiktet er det nok han som smiler til deg.! Utrolig trist det som skjedde, og jeg vet hvordan det er å miste noen så tidelig uten grunn spesielt det med selvmord. Søtter deg og sende mangen varme tanker!<3
Klem Marita<3
Det er så leit, og selvfølgelig kjempe rart. Om jeg kan spørre, hva var grunnen til at han tok livet sitt?
Kondolerer!
Legg inn en kommentar